Søndag spilte vi siste seriekamp for i år mot serieleder Krsand, som vi klarte å tape 3-2 for forrige helg på bortebane. Det er som regel alltid gøy å spille mot mot Krsand, og denne kampen var intet unntak. OSI stilte med fullt lag, og denne søndagen var det vi som dro i fra og vant 3-1.  Artig artig!

Det eneste som var trist med hele kampen, var at det var min siste kamp på over et år! Ja, du hørte riktig - jeg skal ikke spille verken volley på OSI neste halvår eller sandvolleyturneringer i sommer. Grunnen? Jeg flytter til Thailand tidlig i januar og blir borte i 12 måneder! Har søkt om, og fått innvilget, permisjon fra Norge i et år, og kommer til å jobbe for ADRA Thailand i et år. Det blir kjempespennende!

Men det blir litt trist å forlate denne gjengen:

OSI D1 09/10

Jeg hadde nettopp kommet til Peru, og humpet rundt med en krykke etter et overtråkk en uke tidligere. Sta som jeg var, tenkte jeg at foten var så bra før jeg dro at det holdt å ta med en krykke å støtte seg til…Foten hadde ikke akkurat blitt bedre av den 24 timers lange reisa, inkludert opp og ned i fly flere ganger. Tvert i mot hadde den blitt veldig hoven. Jeg kunne ikke lenger bøye ankelen. Den var en steinhard klump.

Lufta var klem, og bilene tutet og støyet mens jeg hinka meg bort til internettkafeen for å gi de der hjemme et livstegn, mens resten av reisefølget mitt var på første spennende prosjektbesøk (jeg kunne ikke gå på grunn av foten). Jeg hadde fått høre at de åpnet 0830, og var der til tiden  på grunn av tidsforskjellen til Norge.  Men det var ikke eierne, så jeg ble stående og vente, eller rettere sagt henge på krykkene.

Selvfølgelig skilte jeg meg ut. Ved siden av et bilverksted var det ikke akkurat lett å overse en 178 cm høy, hvit jente med mellomblondt hår og krykke. Etter en halvtime var jeg ganske sliten av å stå der.

Plutselig kom den barmhjertige samaritan! Han var gammel. Hadde tykke brilleglass, gebiss, furet mørk hud og kortklipt hvitt hår såvidt synlig under en grå caps, og støttet seg til en stokk. Han hadde sett at jeg var sliten i foten, så han tilbød meg “krakken” sin: et tomt, skittent, malingspann med en plastpose over sånn at jeg ikke skulle bli skitten på det lyseblå skjørtet.

Da med et kom eierne av internettkafeen. Jeg kunne ikke så mye spansk, men jeg smilte til den eldre herremannen og sa: Gracias!

(Fra HIST praksis i Peru i 2005)

Burmabarn. Foto: Britt Celine Oldebråten

Hva ligger i ordet mulighet?

Sjansen

til å gjøre noe nytt -

til å gjøre noe eksisterende bedre.

Muligheter.

Smak på ordet,

og du vil smake forandring.

Som krydder piffer opp maten

gir mulighetene hverdagen ny mening.

Håp, tro og kjærlighet

blir stående.

Julen er like rundt hjørnet. Jeg innrømmer å ha starta på julemusikken og å ha pakka inn julegavene. Den koseligste tiden er definitivt før jul. Nå er tiden for å tenne lys, treffe venner som man ser ofte, treffe venner som man ser sjelden, være sammen med familien, gå på cafe, sende et kort til noen som ikke forventer det. Det er det hele julen handler om: Å glede andre. 

Det er alltid spesielt å jobbe i ADRA før jul. Folk er gavmilde hele året, men i jula er det noe helt spesielt. Det virker som om mange også vil glede noen de ikke kjenner. Store pengegaver kommer inn. I fjor jul opplevde jeg et av de fineste øyeblikkene i de tre årene jeg har jobbet i ADRA: En dame ringte og sa at sønnen hennes hadde sett et program om gatebarn i Ukraina, og gjerne ville gi noen penger (et større beløp) til gatebarn i Europa. Jeg forklarte som sant ar at vi for tiden ikke hadde gatebarnprosjekter i Europa, men jobbet med gatebarn i Peru – ville hun støtte det? Hun dro på det. Nei, det måtte være Europa følte hun. Jeg visste at flere av ADRA-kontorene i Europa jobbet med gatebarn, og ba om en dag for å se om jeg kunne finne et passende prosjekt. Da kom jeg på Andrei fra ADRA Moldova, som jeg hadde møtt på et nødhjelpskurs tidligere i løpet av året. Jeg fant også en brosjyre med noen av deres prosjekter. Da jeg tok kontakt på skype, ble Andrei helt stille før han spurte: Hvordan visste du at vi trengte hjelp akkurat nå? Vi har hatt støtte opp til nå, og har videre støtte fra januar, men jeg visste ikke hvordan vi skulle få endene til å møtes for desember.  Idag morges ba vi til Gud om å råd til å betale arbeiderne på gatebarnsenteret. Så ringer du.

Jeg fikk gåsehud.

I dag var jeg på kino og så “A Christmas Carol” i 3D med Vanja. Og for en julestemningdet ble tilslutt! Dagens oppfordring er gitt: Share the giving spirit!

Det var i tidligste laget for pepperkakebaking, men til ungenes store glede bakte vi både pepperkakegriser, menn og damer i dag. Til og med ender! Ellers på planen: legohusbygging (og riving), lesing, pusling, dukker, leking og Mummidalen. Fin helg

Jeg ønsker meg dette gavekortet fra ADRA i stedet.

Antibac er kjekt når man er på tur og ikke har tilgang til god gammeldags såpe og varmt vann. Men seriøst:  etter man har vasket hendene med såpe i varmt vann?! Det begynner å bli litt vel hysterisk, spør du meg. En tanke: Hva skjer om vi ødelegger normalbakteriefloraen ved å sprite hendene hele tident? Blir vi ikke mer utsatt for smitte da? Dette begynner å bli litt vel svinehysterisk etter min smak.

Bloggen nekter å vise youtubeklippet rett på siden, men her er altså en link til de siste poengene i kampen mellom Oslo Volley og OSI 4. november. 3-2 til oss

http://www.youtube.com/watch?v=B7dxSMqTgEE

• har jeg reist 16 timer t/r Husnes med laget fredag og lørdag for å spille bortekamp mot Trio lørdag. Seier.
• spilt hjemmekamp mot Austrått søndag. Tap!!
• vært trøtt.
• passet tre barn, to hunder og en bil.
•  vært trøtt.
•  spilt NM-kamper mot OSI D2 og Koll elite, sistnevnte i dag og veldig gøy! 21, 19 og 11 poeng - ikke verst
• ellers tenkt over både det ene og det andre og kommer til konklusjonen: inshallah!

Synes ikke UD var helt heldig med tittelen på denne artikkelen:

Nora Sveaass gjenvalgt til FNs torturkomité

Ei heller ingressen:

- Nora Sveaass har gjort en god jobb i FNs torturkomité og har utmerket seg med høy integritet og et sterkt personlig engasjement, sier Jonas Gahr Støre i en kommentar til at den norske psykologen er gjenvalgt som medlem i FNs torturkomité.

Resten av artikkelen kan du lese her