Hun følger meg sjenert med øynene.
Jeg kan se hun vil ha kontakt.
Hvor gammel er du? spør jeg den lille piken.
Jeg vet ikke, svarer hun sjenert mens de kullsvarte øynene tindrer.
En liten hånd smyger seg inn i min
Og blir fanget av et usynlig lim.
Hun slipper den bare når jeg må gå for å jobbe.
Ellers holder hun fast og hopper opp og ned ved siden av meg.
Kjenner litt på den hvite armen med de små hårstråene på.
Jeg står og prater med noen kollegaer
Da jeg kjenner et par små hender som omfavner bena mine.
Hun smiler og tar tak i hånda mi.
Hun er ny her.
Bare fem små år.
Forlatt av mor hos en annen familie.
Fosterfaren døde.
Fostermor klarte ikke å forsørge barna.
Hun og brødrene fra fosterfamilien gikk til fots fra Burma til Thailand.
Den lille piken med de tindrende øynene
og det lille sjenerte søte smilet,
heter Eh-Ther-Moo
- elsk livet.
.
Hvordan kan man la være å bli glad i henne?
.
1 kommentar
mai 27, 2008 at 7:34 am
å.. det var fint:) jeg gleder meg!