Erta berta sukkererta!

Jump to Comments

I dag var jeg småsulten i butikken og grep etter en sjokolade. Men så falt øynene mine på en pakke med sukkererter, så jeg satte sjokoladen pent på plass og slang med sukkerertene i stedet. Flink! Innpakningen ble revet av med en gang jeg hadde betalt, og lykkelig satte jeg tennene i en saftig sukkerert.

Smaken av sommer kom tilbake, og jeg tenker meg tilbake til en dag jeg var 5 eller 6 år. Jeg er bak huset til farmor. Nærmere bestemt bak den lille røde hytta. Like ved gjerdet der markjordbærene vokser blant halvhøyt gress og blomster, grantrærne står høye og ranke, og tretoppene suser i den svale sommerbrisen. Sommerfuglene danser rundt sukkerertplantene som er bundet opp med tråder til et stativ. Jeg pleier ikke å gå opp hit alene. Da spiser jeg i tilfelle bare markjordbær. Men når farmor er med får jeg sukkererter i fleng. De er grønne og saftige så det knaser mellom tennene.

Når jeg har fått noen sukkererter, løper jeg ned til jordbæråkeren og finkjemmer den for store røde bær. Eller til morelltreet med mørkerøde moreller akkompagnert av summingen fra mange vepser som holder festmåltid. Jeg konkurrerer med meg selv om hvor langt jeg kan spytte steinene. Så løper jeg kanskje videre til bringebærhekken – der korsedderkoppen bor i den nederste delen. Det har jeg ikke fortalt til noen, for da fjerner pappa den. Og da jeg blir lei av bringebærhekken turner jeg litt i epletreet og smaker på et kirsebær som er så surt at jeg løper tilbake til bringebærene for å få god smak i munnen igjen.

Sånn er sommerdagene på Lille Røed i Lier – gården som ligger på slutten av veien og grenser til skogen. Og når jeg er hjemme på sommerferie og løper barbeint rundt fra busk til busk, så er det akkurat som å være 5 år igjen.

6 Kommentarer

Filed under Barndomsminner, Litt av hvert