Jeg synes ofte at ordet “skjebne” er et skikkelig klisjeord, men historiene til mange av barna som bor paa Wukro er virkelig skjebner. Vi har intervjuet flere, og faatt hore historier om barn som er her fordi modrene ble sprengt i lufta under krigen mot Eritrea, om babyer som paa mirakulost vis har overlevd bomber og granater, om barn som har mistet begge foreldrene som folge av hiv og aids, og om hvordan de har pleiet dem mens de var syke. Jeg har hort historier om barn som ble funnet i groftekanten da de bare var 3 dager gamle, om barn med modre som er mentalt syke, om barn som har vaert innesperret en uke og vaert nesten dode da de endelig ble funnet.
Ofte kan jeg hore slike historier hjemme, og tenke huff av meg saa faelt – og mene det!Men naar man treffer personene face to face, saa er det sterkt. Og de hopper og spretter og ler, og smiler sine hvite smil. Men av og til skimter jeg et trist uttrykk i ansiktet. Og alt jeg kan gjore er aa holde dem i haanda, klemme, smile og aa hoppe og sprette sammen med dem.
6 Kommentarer
mars 26, 2007 at 5:26 pm
Her blir vi målløse, for dette er en virkelighet så fjern fra våres. Hvilken lykke å holde i en hånd og le sammen med noen og glemme sorgen for en stakket stund! Man blir berørt av skjebnene og har lyst til å hjelpe dem! Det er godt å vite at du har spredd glede rundt deg! Jeg har lyst til å takke alle som har avsatt tid og krefter og kroner til dette barnehjemmet.
mars 27, 2007 at 11:44 am
Hva skal man si..?
mars 27, 2007 at 9:49 pm
Vi gir deg 1000 kr. så du kan kjøpe noe mer til barna på barnehjemmet! Du ser sikkert hva de trenger!
Det er flott å vite at hjelpen vi gir, går uavkortet og direkte til barna! Klem til deg fra tante og onkel!
mars 31, 2007 at 10:30 pm
Takk til alle dere som ga penger! For pengene dro jeg på shopping, og kjøpte underbukser til alle barna på Wukro, dvs ca 120 underbukser! Jentene hadde ikke fått nytt undertøy på to år, så de ble glade! Det som var igjen av pengene, overlot jeg til sjefsmoren for å kjøpe sko til de minste barna, og flere nyttige ting til jentene, ettersom hun vet størrelsene på barna, og at hun får en mye bedre pris enn jeg ville ha fått
april 30, 2007 at 12:48 pm
Hei
Han er det mest utrolige menneske jeg har vært borti.
jeg ser du har vesøkt Wukro i år. Jeg var der to ganger i 2001, sammen med Kåre Lund. Jeg filmet en masse materiale for adventistene og ADRA, og de fikk tre filmer. Men jeg har materiale til en bedre og større film, som jeg vil klippe i år. Hovedmotivet blir Yemane Maryam. Hadde vært kjempeglad for info om hvordan det går med ham og barnelandsbyene ved Mekele. Jeg undrres om han husker meg. Jeg var veldig masete og insisterende for å få de gode opptakene
Sverre Årnes
mai 7, 2007 at 9:20 am
Hei Sverre!
Så koselig å høre fra deg. Jeg husker deg godt fra turen i 2001. Har prøvd å maile deg, men får bare emailen i retur. Hva er adressen din?
Britt Celine