Sandstorm i Sahara

Jump to Comments

Vi kjorer i 120 km inn i Sahara. Det er asfaltvei, og paa begge sider av veien er det sand og smaabusker saa langt oyet kan se. Av og til ser vi noen hus, og noen som haiker. Vi kjorer forbi en mann som vifter oppgitt med armene i det han skjonner at vi ikke stopper for aa ta ham med.

Det blir morkt, og etter 3,5 time tar sjaaforen av rett ut i intet. Han kjorer litt for han finner noen bilspor i sanda, og folger dem videre innover i orkenen. Da vi stopper, blir vi onsket velkommen av de som jobber paa prosjektet i Um Jawasir. Det er stjerneklart, og vi faar servert mat. Jeg spiser sauekjott for forste gang, og som vegetarianer overrasker det meg at jeg synes det smaker godt. Men jeg maa innromme at det er akkurat som bitene sier bae for jeg putter dem i munnen.

Vi tar ut sengene fra jentehuset for aa sove under aapen himmel, da det kan bli varmt inne. Jeg sovner under et tjukt teppe, med stjernene som tak. Klokka 0300 holder jeg paa aa fryse av meg beina – hadde aldri dromt om at det kunne bli saa kaldt i Sahara! jeg lider meg gjennom resten av natta (kan jo ikke kapitulerer og baere inn senga paa min forste natt i orkenen!), og staar opp for de andre – i GOD tid til aa faa med meg soloppgangen.

Jeg gaar utenfor porten. 360 grader turn-around: sand, sand, sand, hus, sand, geit, sand, hus, sand, sand. Det er fortsatt kaldt!

Etter frokost, eller tea som de kaller det, blaaser det opp. Det er sand i oynene, haaret, bh’en, munnen, kameraet, ja, overalt. Nesten som en dag med beachvolley gange ti! Naar vi kjorer ut til prosjketet ser vi nesten ingenting. Men de ansatte evt hvor de skal. Vi skynder oss inn fra bilen til det lille ettromsjordhuset som huser mor og far, og kanskje 9 unger. Det er kanskje like stort som kjokkenet og badet i leiligheten min tilsammen. Og jeg har 35 kvadratmeter!

Mens vi besoker familiene finner vi store grontarealer der de dyrker hvete og andre ting. Dette er tidligere nomader som har slaatt seg ned, og ADRAs prosjekt har hjulpet dem med bronner og jordbruk, slik at Um Jawasir har blitt en oase i all sanda. Naa er prosjektet i siste fase, og prosessen med aa faa lokalbefolkningen til aa ta det over er i gang.

Jeg knipser bilder, og etter bare noen sekunder ute er kameraet dekket av rod sand. Da jeg senere skifter minnekort, knaser det skummelt der inne!

Vi har delt oss i fire grupper for aa besoke flest mulig. Jeg blir onsket velkommen som medlem i Hamanadabstammen, og ei norsk dame paa en av de andre gruppene faar tilbud om ei geit i bytte mot meg: I want to marry the one in the red clothes…?

En av de ansatte fnyser da han horer dette: Hadde du vaert fra Sudan ville du tihort Dinkastammen siden du er saa hoy. Der ville du vaert verdt minst 100 kuer!

Det blaaser opp, og vi drar avgaarde. Det blaaser sand overalt, og det er daarlig sikt. Vi ser nesten ingenting paa vei tilbake. Det er lett sandstorm i Sahara!

11 Kommentarer

Filed under ADRA, Afrika, Ut på tur