Jeg våknet trøtt i morges, og tenkte: nå må jeg stå opp…
Så satte jeg klokka på slumring, og snudde litt på min kropp.
Da med ett jeg husket, det som ved senga lå.
Plutselig var jeg våken, og lyset det var på!
.
Jeg var tilbake til barndommens dager
og julekalenderens sjokoladelager.
Med iver rev jeg konvolutten opp
- og hjertet gjorde et lite hopp!
.
De sier jeg er for stor for julekalendere nå,
men jeg vet bedre, for det er nemlig få
som sier nei takk til en julekalender hvis de får!
Tenk – så fikk jeg julekalender også i år!
.
(Skrevet at Britt Celine, 1. desember 2006)
2 Kommentarer
desember 3, 2006 at 10:32 pm
Man blir aldri for stor for julekalender. Og ja det er mye lettere å stå opp i desember!!!!
desember 4, 2006 at 7:57 pm
Heisann og Hoppsann og fallerallera…. vi er vel alle glad i en liten julekalender!!!
)