Antibac er kjekt når man er på tur og ikke har tilgang til god gammeldags såpe og varmt vann. Men seriøst: etter man har vasket hendene med såpe i varmt vann?! Det begynner å bli litt vel hysterisk, spør du meg. En tanke: Hva skjer om vi ødelegger normalbakteriefloraen ved å sprite hendene hele tident? Blir vi ikke mer utsatt for smitte da? Dette begynner å bli litt vel svinehysterisk etter min smak.
Bloggen nekter å vise youtubeklippet rett på siden, men her er altså en link til de siste poengene i kampen mellom Oslo Volley og OSI 4. november. 3-2 til oss 
Synes ikke UD var helt heldig med tittelen på denne artikkelen:
Ei heller ingressen:
- Nora Sveaass har gjort en god jobb i FNs torturkomité og har utmerket seg med høy integritet og et sterkt personlig engasjement, sier Jonas Gahr Støre i en kommentar til at den norske psykologen er gjenvalgt som medlem i FNs torturkomité.
Resten av artikkelen kan du lese her
Photo: ADRA Philippines
Denne uka har det vært veldig travelt i ADRA: Tyfon og flom på Filippinene og så videre til Vietnam og Kambodsja, jordskjelv som utløser tsunami i Samoa-regionen og to kraftige jordskjelv i Indonesia. Jeg tenker på hvor heldige vi er som faktisk ble født i Norge. Ikke det at katastrofer ikke kan skje her heller, men det er mindre sannsynlig enn i veldig mange land i verden. Jeg er takknemlig for at jeg bor i et godt land og at problemene mine bare er pirk i forhold til det menneskene i landene over opplever nå. Og jeg er takknemlig for at jeg jobber i ADRA og kan gjøre bittelitt for disse menneskene som har mistet alt.
Photo: ADRA Philippines
Tre måter å hjelpe:
Gi en gave til ADRAs konto 3000.30.31035. Merk gaven ”Nødhjelp”
Jeg blir lei meg når jeg blir satt i båsen ”venner som man ikke kan regne med” og bli fortalt at det er irriterende at jeg prioriterer for mye volleyball og ditcher og nedprioriterer helgeplaner med venner.
Volleyball er min lidenskap. Det er noe av det jeg assosierer meg selv med. Ikke bare er det trening, men det er også sosialt. Vi er ikke bare et lag, men også venner som møtes tre ganger i uka og leker sammen om du vil. Men jeg leker likevel ikke volleyball. En lek kan man slutte med når som helst, men er man med på et lag, så er man med. Da blir man med på det som skjer, fordi alle på laget har lovet det i begynnelsen av sesongen. Jeg ønsker i aller høyeste grad at jeg er en som laget kan regne med. Gjør det at jeg har en hobby som jeg er glad i, og som jeg stiller opp for, meg til en person man ikke kan regne med?
Det er ikke lett når døgnet bare har 24 timer. Jeg jobber 8 av dem, pendler 4 og sover forhåpentligvis minimum 6 timer (selv om jeg burde sove minimum 8). Da er det kanskje 6 timer igjen. Timer der jeg skal lage og spise middag, handle og gjøre andre trivielle ting, hvile litt for ta meg inn igjen etter en lang arbeidsdag eller uke, trene og møte venner. Det sier seg selv at dette alltid ikke går. Jeg blir sliten. Etter tre år med pendling har ikke kroppen samme buffer som før. Av og til blir jeg så sliten av pendling og lite søvn at jeg bare får lyst til å sette meg ned å grine. Av og til gjør jeg det. Jeg må passe på at jeg ikke gjør for mye. At jeg har noen dager der jeg bare er hjemme og ikke gjør noen verdens ting. Gjør det meg til en person man ikke kan regne med?
Økt husleie og pendling gjør at jeg ikke har så god råd som jeg gjerne ville hatt. Jeg må velge hva jeg vil bruke penger på, og de siste månedene har jeg rett og slett ikke hatt råd til å gjøre noen sprell eller dra og besøke venner lenger unna. Jeg reiser mye i helgene på grunn av jobb og volleyball, og når jeg først ikke gjør det, synes jeg det er topp å være hjemme i Oslo og ikke gjøre ”noenting”. Når noen spør meg på en torsdag om å finne på noe i helga, og jeg sier at jeg allerede har planer, er det å nedprioritere venner? Betyr det at man ikke treffes så ofte at man havner i kategorien over personer man ikke kan regne med?
Hvorfor flytter du ikke da? Spør folk. Det har jeg spurt meg selv om mange ganger kan du tro. Jeg har laget lister og risikoanalyser for meg selv, og hver gang ender det med at det lureste ville være å flytte nærmere jobb. Men hver gang er det en ting som stopper. Det er et fint sted med hyggelige folk, men jeg, meg, BC, tror ikke jeg kommer til å trives like godt der. Pendle andre vei til trening tror jeg blir hardere. Og jeg vil ikke slutte med volleyball som jeg er så glad i. Og for nå trives jeg her jeg bor.
Så da velger jeg å bo i Oslo og å være sliten, ha liten tid, treffe Oslo-venner i ny og ne, og bruke mye av min lille tid på volleyball. Fordi jeg liker det. Fordi det betyr mye for meg. Gjør dette meg til en som man ikke kan regne med?
Jeg håper ikke det. Jeg ønsker ikke det. Men alt er ikke alltid bare det man ser og tror.
Helga har vært god:
- Seier i første seriekamp mot Koll! Yng la knallbra, og det var bare å hamre løs 3-1 til oss!
- Seiersfølelsen resten av dagen ;)
- Nye lagklær fra Rhönisch, blant annet en fantastisk joggebukse 
- Lagfest hos Helle
- Dugnad for meg selv – vasking av Bestemors leilighet
- Bestemors kule sybord fra 1960 har nå blitt mitt!
- Epleslang i Lier
- Graaaaaaaaaavenstein!
- Pappa fikset sluket på badet!
- Middag med levende lys
- Nylaget eplesyltetøy
- Søndagssløving med sofa og TV
Bedre kan det ikke bli
Seriestart i morra! Det blir byoppgjør mellom Koll og OSI i Kringsjåhallen kl 11 :)
Jeg reiste til Afrika
med fem bøker om verdensdelen.
Tenkte jeg var godt forberedt.
På veien møtte jeg en mann fra Tchad
som skulle til England.
Han hadde fem bøker om Europa
og tenkte han var godt forberedt.
Ingen av oss sa noe morsomt,
men plutselig satte vi oss ned og lo.
Skrevet av: Kolbein Falkeid
